Stein Stugu: Flere blir minstepensjonister
Det verste med AFP i privat sektor er prinsippet om levealderjustering. Følgen hvis prinsippet gjøres gjeldende i offentlig sektor, er at mange blir minstepensjonister de siste leveårene.
Som i oppgjøret om AFP i privat sektor tar De Facto ansvaret for å levere tall som trengs for å si nøyaktig hvordan pensjonsreformen rammer i kroner og øre. Modellmenneskene i pensjonsberegningene fra Statsministerens kontor finnes ikke. De Factos Stein Stugu har tatt utgangspunkt i en renholder, en lærer og en verkstedarbeider på Jernbaneverkstedet, som tilsammen er ganske representative for ansatte i offentlig sektor.
Stugu har liten tro på at arbeidsgiverne vil opprettholde 2/3 av sluttlønn-garantien når de oppdager hva prisen blir dersom pensjonsreformen blir realisert. Stugu peker på oppgjørene i Arcus og Posten, som ble omgjort fra forvaltningsetater til statlige foretak. I begge ble pensjonsordningene gjort om til innskuddsbasert, etter press fra bedriftsledelsene. Kostnaden for å fortsette i offentlig pensjonskasse ble rett og slett for høy til at arbeidsgiverne ville godta det.
Resultatet, frykter Stugu, er at mange lavt- og gjennomsnittslønte i offentlig sektor etter hvert blir minstepensjonister. I tillegg fører alles rett til å motta AFP-tilegget og fortsette å jobbe til at pensjonen smøres tynner utover. Mens de som beholder helsa og jobben får solid velstandsøkning, taper de som ikke orker mer fra de er 62. Erfaringene fra Sverige viser at mange tar ut AFP, og fortsetter å være både AFP-pensjonist og lønnstaker.
Slik forsterkes klasseforskjellene kraftig.
Øystein Hagen